Å kjenne til fakta og tall fra Tysklands nasjonalsosialistiske fortid er én ting, og selvsagt en daglig oppgave for mange av landets historielærere. Å gjøre denne perioden forståelig for elevene, å fylle historien med liv, mennesker og ansikter, er en helt annen og enda viktigere utfordring, for bare slik kan de trekke slutninger fra historien som de kan bruke i sine egne handlinger i nåtid og fremtid.
Som en del av de årlige prosjektdagene i forbindelse med "Skole uten rasisme" tok en workshop fra niende klasse på Werner-von-Siemens-Gymnasium, ledet av historielærerne Jens Lücke og Ines Springer, for seg de nasjonalsosialistiske forbrytelsene som ble begått rett utenfor døren i Gronau, Epe og nabolandene.
Et spesielt møte sto på programmet for workshopdeltakerne på tirsdag: Bert Woudstra, født i Enschede i 1932, som som jøde opplevde nasjonalsosialismens redsler i den nederlandske undergrunnsbevegelsen og overlevde, var gjest i klasserommet og stilte seg til disposisjon for elevene for en svært personlig og livlig diskusjon i over to timer. Temaene i spørsmålskatalogen som elevene hadde forberedt på forhånd, spente fra Woudstras bekymringsløse barndom før andre verdenskrig til hans nåværende syn på verdenssituasjonen.
For den da åtte år gamle gutten ble året 1940, da det nasjonalsosialistiske Tyskland okkuperte Nederland og også der førte en umenneskelig politikk med marginalisering, forfølgelse og til slutt drap på europeiske jøder, starten på en fem år lang odyssé i skjul som han beskriver i imponerende detalj. Han gjemte seg på til sammen 12 forskjellige skjulesteder frem til 1945, adskilt fra moren, med bare en bok og en bamse i bagasjen, ofte i dødsangst, flere ganger på randen av å bli forrådt eller oppdaget. Han beskrev logisk nok frigjøringen i april 1945 som sitt livs lykkeligste øyeblikk, som raskt ble overskygget av den brå erkjennelsen av at mange slektninger var blitt drept i det grusomme utryddelsesmaskineriet i Auschwitz og andre konsentrasjons- og utryddelsesleirer. I møte med denne grusomheten ble ungdommene og lærerne spesielt imponert over den nesten 92 år gamle mannens muntre og positive innstilling. "Hver morgen ser jeg på meg selv og sier: 'Du er fortsatt her'. Det er flaks", kommenterte han på en elevs spørsmål om hvordan han håndterer fortiden. Med et smil etterkom han workshopdeltakernes ønske om å ta opp intervjuet og bevare det som en podkast, for "vi tidsvitner er i ferd med å dø ut". Å bevare historien, blant annet gjennom dette podkastprosjektet, var noe han var spesielt opptatt av, sa han, nettopp fordi han var bekymret for utviklingen i verden. Han avsluttet imidlertid håpefullt med en appell til de unge: "99 % av menneskene er gode. Behold det gode i dere selv." (Spr)
